10. oktober 2011

Cru Vin & Kjøkken Oslo

Lurer jo på hvor ble det av kokkene og vinkelnerne da gamle Bagatelle forsvant? Et par av de er å finne på Cru - dvs de sluttet før Bagatelle fikk dødsstøtet. Uansett: Cru er veldig københavnsk med sine hvitpussede murvegger og minimalt med stæsj. De har visstnok en vanvittig vinkjeller, og en meny som skifter etter sesong og dagens utbud hos leverandørene. 



Gode venner samlet i Oslo, og restauranten Cru Vin & Kjøkken var målet for kvelden. En stram kelner, med diskret pasjon vel å merke, ga oss kveldens anbefalinger; viner av ypperste klasse sammen med kjøkkensjefens meny. Sesongens norske råvarer satt sammen til en flott meny av kjøkkensjefen Kari Innerå som er tidligere Bagatellansatt og har en rekke utmerkelser. Våre forhåpninger var store.


Brød og kryddersmør kom på bordet - men ingen amouse bouche som som er ganske vanlig på denne type restaurant. Vi valgte å drikke sjampanjen delvis sammen med første rett som var skalldyrrisoni med krabbe, reker, kamskjell,  ingefær, selleri og blåskjellskum. Smakene var milde og fungerte godt - kunne kanskje unnvært de løvtynne selleriskivene som ble litt dominerende i forhold til de perfekt avstemte skalldyrene. Risoni er rislignende pasta og de suger de til seg kraften og limer det hele godt sammen.


Deretter kom hjortefilet fra Gudbrandsdalen, garnert med sopp, trøffel og sopp royal, plommepuré og jordskokkespuma. Royal er som regel betegnelsen på sopp eller grønnsaker som er varmebehandlet, hakket eller kjørt til mos og deretter pisket med fløte, egg og krydder. Moussen helles i form, dekkes med folie for deretter å bli satt i vannbad en kort stund til massen har stivnet.


Jordskokkspumaen (espuma er spansk for skum) var kokte og moste jordskokker blandet med fløte og krydder, og deretter kjørt i en kremblåser med nitrogengasspatroner. Det er trendy med spuma og royal, og det må vi vel si at denne retten var. Smakene balanserte fint, men det mest spennende var nok vinvalget. Tissot Arbois er laget på Chardonnay-druer, lukter blomsteng, litt svette, stall og egentlig litt oljegrus, og smaken er litt fet og mineralsk, fet frukt og fortsatt oljegrus, men likevel rund og litt syrlig. Vinen kommer er fra Jura-Savoie med sitt spesielle jordsmonn med mye kalkjord. Virkelig en spennende vin som matchet hjorten perfekt.  

 

Deretter skinnstekt torsk, ravioli fylt med ertepure, ricotta og estragon, gulrøtter og fennikel, appelsin- og sherrysaus. Den kritthvite torsken skivet seg perfekt, og det litt søtlige tilbehøret var fantastisk til. Igjen en tørr Chardonnay, fra Bourgogne denne gangen. Snev av mineraler, litt blomster, frukt og sitrus. En må jo bli jo et snillere menneske av å spise og drikke slikt... 



Lam fra Jæren var neste post på programmet. Saftig og perfekt stek, tilbehør som selleri fylt med lammefricasse smaksatt med sennep og dill, og små grønnsaker som nepe, gulbete og syltet løk. Lammeskyen var det heller ikke noe å si på. Vinen fra Montalcino i Toscana på sangiovese grosso (brunello) var en "høydare" - frukt og jordbær, hint av varme og søte krydder (mynte?) og blomster. Mmmmmm.



Desserten var en vakker kreasjon av eple i ulike teksturer med blant annet karamellisert hvit sjokoladekrem, kanelespuma og muslicrumble. Desserten var nok den minst spennende retten på smak - mulig fordi jeg ikke er dessert-menneske - for de som liker Tilslørte bondepiker, var jo dette home-run. Dessertvinen var mer min gate: Riesling Auslese fra Jos. Christoffel i Mosel. Litchi, plommer, litt honning og med karamell i ettersmaken.



Vi avsluttet måltidet med kaffe og Armagnac før vi lot oss sluke av høstmørkret - behagelig mette og veldig fornøyde.





PS. Jeg ber restauranten om unnskyldning hvis jeg har bommet på ingredienser, viner etc, men det var nå engang slik jeg husket det.





  


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar