24. august 2011

Restaurant Eik i Universitetsgata


Årets sommerfest på jobben min ble i år lagt til restaurant Eik i Universitets-gata. Jeg hadde ikke vært der før, og var i utgangspunktet litt bekymret i forhold til å spise gourmetmat i en hotellrestaurant.


Restauranten ligger på hotell Savoys gateplan, ved siden av hotellets bar. Bekymringen skulle vise seg å være grunnløs. Kun resepsjonen som ligger mellom restauranten og baren minner om hotellets eksistens. Deler av kjøkkenet er synlig fra restauranten, og gir følelse av nærhet til kokkene. Runde bord av ulik størrelse, hvite duker, bestikk til menyen vi hadde bestilt og høye blanke glass. Mange servitører gjorde at mat og drikke kom på bordet på "passe løpende bånd", og ingen hadde tomme vann- eller vinglass.

Meny og vinmeny på Eik er fast og skiftes ut hver uke. Dette er nok grunnen til at Eik har lave priser i forhold til kvaliteten på maten. Konseptet her egner seg sannsynligvis dårlig for veganer og andre med spesielle behov. Vår gruppe på drøye 30 personer hadde bestilt en tre-retters meny med husets hvitvin og rødvin (ikke vinmeny), kaffe og konjakk eller Baileys. Hvis vi i etterkant blir spurt om å "finne feilen" på denne middagen, så må det være at vi burde hatt alle fem rettene. Gutta og noen av jentene ble ikke mette, og det er jo ikke bra. Sluttregningen endte på i underkant av 1000 per hode.

Kaldt vann og nydelig foccacia kom på bordet i det vi satte oss. Deretter husets hvitvin til appetittvekkeren og forretten. Dette var Tour de Poce Sauvignon 2010 (polets bestillingsliste), en Loirevin med svært lavt sukkerinnhold (2,00 g/l), mye friskhet og under middels fylde. I følge Vinmonopolet passer denne til fisk, skalldyr og grønnsaker.

Måltidet denne augustkvelden startet med en amuse-bouche; små terninger av håbrann dekket av malt-krem. Forretten var gravede haneskjell med petit pois (små grønne selskapserter,) erteskudd og smaksatt med wasabi. En grønn ertebuljong ble helt over. En mild, men balansert rett med nydelige haneskjell og al dente erter og -erteskudd som kanskje var i minste laget varmebehandlet. Følelsen av at vi ville ha mer var beviset på at kokkene hadde gjort jobben sin.

Hovedretten var vakkert og moderne presentert: en "terning" timianglasert høyrygg, så mør at den kunne spises med ispinne,fulgt av et stykke purre, gulbete, puré og ripsgele toppet med friske rips. Det var ikke saus i tradisjonell forstand, men det var heller ikke nødvendig. Husets rødvin var Dom. de la Janasse 2009, rund med lett bærsmak og lett krydret, og midt på treet i fylde og garvestoffer. Vinen "bar" høyryggen ganske bra, selv om jeg personlig hadde foretrukket en noe kraftigere vin til det mørke kjøttet.


Desserten kom på bordet: røde og gule bringebær, lakrissaus, melkesorbet og fløtepudding og et dryss med sprø sjokolade. Lakrisen var veldig overveldende, og melk og fløte klarte ikke helt å nøytralisere den kraftige smaken. Men, den var en verdig avslutning på middagen. Kaffe fra presskanner, konjakk og likør ble servert før gruppen fant paraplyer og gikk videre i augustnatten, noen til vannhull på Carl Johan og andre til sentralstasjonen og toget hjem.


Fotoet fra restauranten er hentet fra Restaurant Eiks hjemmeside med tillatelse fra vår sjarmerende servitør fra Stavanger.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar