28. august 2011

Babettes gjestebud


Da familiens overhode fylte "rundt tall" ønsket han en rolig feiring med de nærmeste. Siden vi er ganske matgale alle sammen, ble det bestemt at vi skulle lage måltidet som beskrevet i Karen Blixens Babettes gjestebud. Oppskriftene fant vi i boken Til bords i Babettes gjestebud. Jubilanten fikk "bukkejakt" på hjort i fødselsdagsgave og i den forbindelse fikk vi låne et småbruk på svenskegrensen. Hovedhuset var perfekt for anledningen. 

Noe måtte vi ordne på forhånd. Enkelte av matvarene er ikke akkurat i sortimentet på Kiwi, så disse ble bestilt i god tid i forskjellige spesialforretninger. Koking av kalvkraft og marinering av kumquater tar også tid, og ble gjort et par dager før. Vinene var viktige for Babette, og det var de også hos oss. Vi tok kontakt med Svein på Vinmonopolet i Fredrikstad som, etter å ha studert oppskriftene i boken, anbefalte viner som skulle passe. Disse ble bestilt og hentet.


Vi samlet oss på fredagskvelden, og lørdag morgen gikk vi i gang med forberedelsene. Vi hadde timeplan, arbeidsdeling og koordinator. Bordet ble dekket med stedets kongelige danske porselen, sølv, krystallglass og blomster, og på kjøkkenet steg de deiligste lukter.Vi skulle spise klokken 19, og vi fikk faktisk gått oss en liten tur i skogen, hvilt og dusjet før vi var klare for kvelden.


Da vi satte oss til bords i den nydelige spisestuen opplyst med stearinlys, fikk vi alle en følelse av "katedral" - det kjentes faktisk litt sånn som Blixen beskrev Babettes store fest.

I følge boken skulle det serveres skilpaddesuppe. Skilpadden er fredet, og en fin erstatning var kalveconsommé.  Kraften var laget tidligere i uken, og det gjensto å klare den, lage eggekuler og kalveboller.  Suppen var mild og likevel smakfull, og tørr sherry ble servert til.


Neste rett var Blinis Demidoff – tykke deilige små russiske pannekaker toppet med "russisk" kaviar, finhakket rå rødløk, blank seterrømme og gressløk. Kaviaren som ikke var russisk, men iransk, var kjøpt på ”Gutta på Haugen” på St. Hanshaugen, og kostet naturligvis en liten formue. Men skal det være, så skal det være… Til bliniene drakk vi champagne: Godmé Blanc de Noirs Grand Cru Brut fra Vinmonopolets basisutvalg. Ung og fruktig med lukt av sitrus og eple. 

Deretter vanket en hvilerett som var blandet grønn salat med ristede pinjekjerner og bringebærdressing. 



Hovedretten var vaktler i butterdeigskiste. Vaktlene kjøpte vi på Øivind Karlsen Mat på Manstad, ferske og utrolig delikate. Men å få tak i ferske trøfler gikk ikke. Hverken Gutta på Haugen eller Jacob’s kunne skaffe – er ikke det egentlig litt rart? Ferske trøfler ble derfor erstattet med trøfler på glass. Butterdeigskistene var stekt og uthulet, vaktlene benet ut (som var en ganske stor jobb fordi fuglene er så små) og fylt. Fuglene ble lagt med skjøten ned i hver sin butterdeigskiste, krydret og stekt i ovn i noen få minutter. Sausen som også var laget på formiddagen, ble varmet opp og helt over. Til vaktlene drakk vi  burgunder, passe lett og lys til det delikate fuglekjøttet. 


Så vanket oster, også fra Gutta på Haugen, lekker honning fra våre venner Birgit og Christer i Skiptvedt og Sauternes (Mouton Cadet Reserva fra 2006)


Det var fortsatt plass til litt mer, og da var tiden inne for dessert; Baba med kandiserte kumquater. Baba er en kake som er hevet med gjær, mettet med sukkerlake og smakt til med likør. Kumquat er bittesmå appelsiner som vi hadde kandisert i sukker og Grand Marnier. Til desserten hadde vi Trockenbeeren Auslese Eiswein - dette ble veldig søtt, og den eneste retten i menyen som ikke fungerte så bra. 

Dermed var det forfriskende å avslutte måltidet med frisk frukt og portvin (som jeg ikke orket å røre...) før kaffen.









Babettes gjestebud er en fantastisk bok (og film) om det store festmåltidet som Babette laget for menigheten i Berlevåg på 1800-tallet. Babettes utrolige kokekunst påvirker hver enkelt og fellesskapet i den lille bygda. På slutten står gamle venner (og uvenner) under stjernehimmelen og tar hverandre i hendene  - lykkelig og mette.


Og det var vi også...lykkelige og mette.
http://www.oivind-karlsen.no/

Foto: Jonas Lotherington og blogger

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar